Ettersom mamma synes det blir litt mye fest og fanteri her på bloggen, så er det på tide med litt hverdagsliv.
Jeg har jo helt glemt å introdusere dere for Charlie, mannen i mitt liv. Charlie er en ganske så skjønn kose-hai som jeg har ett ganske komplisert forhold til.
Da Annie dro opp monstret av ett kosedyr på Gardemoen i jaunar i fjor, kikket jeg skeptisk på bursdagspresangen og enda mer skeptisk på den allerede overfylte håndbagasjen. Presangen var jo veldig gjennomtenkt. Jeg er jo livredd for hai, og vi skulle flytte til Autralia, hvor man bader i haier (bokstavelig talt, haha,hehe, den var teit). Det var vel meningen att jeg skulle få ett bedre forhold til hai rett og slett. Men plass til den, det hadde jeg ikke. Jeg måtte jo bare ta den under armen, ja.. man kan vel se det for seg. Sikkerhets kontrollen gikk fint, men da jeg kom til passkontrol kikket kvinnemenneske strengt på meg, “Skal han dærre være med også eller”. Jeg kikket redd opp på henne og smilte så søtt jeg kunne. “Det kan han nok ikke” sa hun strengt. Jeg ble flau og var på vei til å sende monstret inn den lille luken inn til henne. Dama smilte endelig og lo “neida, jeg bare tuller”. Jeg vet ikke hva jeg egentlig hadde håpet på. Men tok dyret under armen og gikk.
Den var jo ganske digg å sove på flyet men ganske så slitsom og dra over halve jordkloden med.
Da vi ankom Australia flyttet den inn til Annie, Anita og Malene under en 6 måneders periode. Ting var litt komplisert, Simon var rett og slett litt sjalu på Charlie. I hytta til jentene ble Charlie misbrukt på groveste. Og det var ikke mye igjen av han stakkars da han flyttet inn til oss igjen.
Etter jeg og Charlie ble alene i Australia fikk vi ett ganske så nært og varmt vennskap. Men etterhvert begynte han å ta litt mye plass, og.. ja.. vi har våre gode og dårlig dager for å si det sånn.
Men i alle fall, som dere sikkert skjønner glemmer jeg til tider att Charlie ikke lever. Jeg kan være rett og slett irritert avogtil på han. Mens andre dager sovner jeg tett omslynget han lykkelig fordi vi har skværet opp.
Charlie passe fint inn på barnerommet mitt. Min eneste pynte gjennstand er en “Toy Story” plakat.
Charlie kan ett triks.. Han trøkker inn tryne og finnen og…. blir.. pluselig… en
HVAL!
Hvorfor han heter Charlie er vel åpnelagt, viss man har sett dette youtube klippet.
